23. – 29. juni

Mandag: 5km, 0:50
Trilletur med Einar på morran, som ble forkorta når han måtte. På eftan var det Trines treningsdag, jeg hadde planer om å stikke oppom solobsen etterpå, men sofaen blei for fristende.

Tirsdag: 30km, 900m, 3:40
Gikk om Bjørgeseter med Einar på morran – han fikk en ganske sein soving i dag. På eftan tok Trine med seg gutten på shopping mens jeg trente.

Planen var Paradiskollen – Solobsen – Bjørgeseterfjellet. Jeg kjørte på med litt musikk på øret, og pusha på oppover mot Paradiskollen. Slo inn toppen så å si akkurat under halvtimen – ny pers! Er ikke sikker på om beina ville ha likt stor fart ned igjen… Gikk roligere ned langs Piperen og opp til Solobsen. Til Bjørgeseterfjellet tok jeg veien mot Fjellet, og kutta opp rett øst for stupa. Ser ikke ut som om det er den korteste veien til toppen, selv om ruta min i dag ikke var ideell. Var sliten på vei ned, men plukka med meg Geithaugen på vei hjem for syns skyld. Fornøyd med økta, og fikk tenkt litt på motbakkegåing til Hornindal rundt.

Onsdag: 23km 2:05
Etter å ha kjørt minst seks repetisjoner i trappa med Einar på morran fant jeg etter oppfordring av min kjære fram joggevogna. Var litt sliten etter i går, så løp langs Harestuvannet til Store Skillingen. Følte meg ikke veldig grasiøs, og spesielt siste bakken hjem (dvs eneste egentlige bakke) så nok ikke veldig lett ut. Ja ja, fullført.

På kvelden fikk jeg lurt meg opp til Solobsen. Igjen ikke masse futt i beina, men var nok ikke helt håpløst heller. Blir en rolig dag i morra, og egentlig resten av uka tenker jeg, med reising.

Torsdag: 9km, 1:30
Blei med en trilletur med Einar i dag. Skulle Egentlig i niårsdag på kvelden, men når Einar sendte middagen i retur ble det ikke noe av. Vi trengte nok ti s a til å pakke før ferien uansett.

Fredag: 11km, 0:55
Var på besøk hos svigermor på Roa, ble en joggetur i Oppdalsrunden.

Lørdag: 5km, 1:00
En del kjøring i dag, vi tok kvelden ved Hattsto. Fikk inn en trilletur på Åsen med Trine og Einar i kveldinga.

Søndag: 15km, 2:15, +1100m
Vi brukte mesteparten av dagen på å komme oss til Hornindal, over Strynefjellet. Etter å ha installert oss blei det en kort felles kveldstur, men jeg dro ut etter Einar hadde tatt kvelden, og løp gjennom løypa fra Storesætra til Kniven. Gleder meg bare mer til helga – hvis det ikke er mye nedbør og glatte steiner i fjellet blir dette kjempegøy.

Totalt: 98km, 12:15, +2000m

Hjemtur over Romeriksåsen

Etter å ha feira dagen til ende både her og der med store og liten, fikk jeg «lov» til å ta skoa fatt på hjemveien fra Rustad. Var litt spent på åssen beina skulle være etter torsdagens utskeielser, men satsa på at det skulle gå seg til.
Og det gjorde det. Fikk først litt tid på veier som er ganske kjente, før Storøyungen kom med veier jeg bare kjenner på ski og til dels sykkel. Veien fra Hakkim til vestenden av Råsjøen har jeg sykla kanskje to ganger, så koselig med gjensyn med den.
Ned fra Råsjøen var ikke skiløypa helt vekk enda, og det snøen var borte var veien mjuk som bare det. Glad jeg løp med og ikke opp her.
Det rareste er kanskje det å komme ned igjen på Bjørgeseterveien etter å ha løpt på «Rustadsteder» hele veien. Alltid rart å koble sammen to treningsområder sånn. Uansett en fin tur – neste gang blir det nok noe mer stier, men da må resten av snøen forsvinne først.

Engelstadvangen

Foss ved Damsortungen

Vestenden på Råsjøen

Snart hjemme igjen

Mistberget med Romerike ultraløperklubb

17 km, 1480 høydemeter, 2.5 timer. Flaut nok første tur til topps, men hit skal jeg tilbake.

Nytt år, nye muligheter

Årets første tur til Paradiskollen er unnagjort. Siden vi flytta til Harestua i november ble det ti turer dit, regner med det blir mange flere neste år.

Ellers bød 2013 på nesten 390 treningstimer, og ca 3670 km på beina. Det klart meste i første halvår, av naturlige grunner. Hva 2014 har å by på et ikke sikkert enda, men jeg håper å få løpt Hornindal rundt i juli som årets store mål. Ellers har jeg 50km på Sessvollmoen i kikkerten, og noen kjente runder som jeg har lyst til å få prøvd meg på. Regner med at tida som vanlig ikke strekker til, men vi får se…

Norefjell Rundt

Lørdag satte jeg kursen mot Norefjell for en langtur i fjellet. Trur tanken kom opp etter at en av Gilberg-brødrene nevnte at de hadde hatt noen dagsturer dit fra Oslo.

Ravnås fra slalomanlegget

Parkerte ved Skistua, og satte kursen oppover slalomanlegget mot Ravnås (1188m). Satte så kursen mot sadelen over mot Augunshaug. Foreløpig var underlaget helt herlig – bare gresslette, og jeg kutta stien opp mot Augunshaug siden selve stien var full av løsstein. Ble en del gåing oppover her også. Fra toppen var det fin utsikt innover mot Høgevarde.

Høgevarde fra Augunshaug

Tok gel nummer én på Augunshaug før jeg skrådde ned i lia. Her kjente jeg litt i låra, og tenkte et øyeblikk på hvor lurt det var å legge ut på langtur bare to uker etter Kristins Runde. Jaja, så bra vær som dette kan man ikke alltid regne med, og hjem kommer jeg meg alltids på et vis, så jeg lot det stå til.

Kursen ple staka ut mot Grindefjelltjønn, og jeg passerte rett øst for dette. Så runda jeg Laksejuv, og klatra opp mot Hesteleinnattan (1238m). Klatringa her føltes brattere enn på kartet, men var verdt det med utsikten.

Hesteleinnattan fra sør

På forhånd hadde jeg vært litt usikker på hva jeg skulle videre herfra, utover at jeg skulle innom Gråfjell før jeg snudde sydover. Jeg valgte å ta med Rundenatten og Fagerlinattan på veien, så dro omtrent rett vest fra Hesteleinnattan til sadelen før jeg holt høyden nordvestover. Her var det mer myr og lyng, så det gikk litt saktere, og rett sørvest for Rundenatten rota jeg meg i tillegg inn i litt bjørkekratt. Gel nummer to gikk med et sted i skrålia her.

I bakken opp til Fagerlinattan fulgte jeg et tråkk som gikk opp til bokkassa på 1230-punktet. Herfra fulgte jeg grovt sett ryggen oppover før jeg skrådde til å krysse bekken ved utløpet av Jervolltjern og holde nord for dette til jeg klatra den siste biten opp til Gråfjell (1466m).

Jervolltjern og Gråfjell

På Gråfjell ble det en kort matstopp hvor jeg tvang i meg ei brødskive (nummer to frista ikke så veldig), og satte kursen mot Ranten. Gikk litt til høyre for 1430-toppen, og fikk en ganske steinete nedfart mot sadelen – kanskje det er bedre å runde nærmere 1378-toppen? Etter å ha kryssa DNT-stien ble det enda en stigning opp til Ranten (1419m). På dette tidspunktet var det mye mer gåing enn jeg skulle ønske – bakken opp her er jo ikke så altfor bratt. På toppen hilste jeg på et par fotturister med kamera, og prøvde å psyke meg opp litt til den siste «ordentelige» stigningen opp mot Høgevarde.

Høgevarde og stien dit fra Ranten

Sikta meg inn på vadet sør for Raudmyra, men holdt en del til venstre for å unngå skrenter og andre uhumskheter ned fra Ranten. Vel nede var stien egentlig løpbar, men jeg var ikke spesielt sprek lenger. Siden det var en del folk her endte jeg allikevel opp med å småjogge mesteparten av bakken i en 8:30-fart eller deromkring. Ikke akkurat noe å skryte av, med andre ord. Heldigvis var siste biten opp til Høgevarde (1459m) snillere enn jeg hadde frykta (og det var ikke så mange tilskuere her, så jeg gikk med god samvittighet). Fikk tatt en siste gel her for å ha litt ekstre krefter til hjemturen.

Høgevarde

Ned fra Høgevarde gjorde jeg det ganske lett ved å krysse øst for Høgevardtjenn og dra meg opp til hytta før jeg fulgte stien sydover. Stakk oppom Grindefjell på veien, men ellers var det enkelt og greit å følge rødmerka løype tilbake til skisenteret og bilen. Trine ringte og lurte på hvordan jeg lå an ca 300m før jeg var framme ved bilen – god timing!

I mål

Mellomtider:
Skistua: 0:00
Ravnås: 0:30
Augunshaug: 0:55
Hesteleinnattan: 1:39
Rundenatten: 2:16
Fagerlinattan: 2:28
Gråfjell: 3:03
Ranten: 3:35
Høgevard: 4:05
Grindefjell: 4:29
Skistua: 5:19

Sognsvann Rundt

Vanligvis skriver jeg ikke noe hvis jeg har løpt Sognsvann Rundt. (Det er egentlig litt tåpelig å si, for når jeg ser nedover her, så skriver jeg ikke noe, punktum. Men kanskje det å senke krava litt kan hjelpe på det.) I alle fall, i dag ble det SRM.

Idéen kom egentlig fra Eirik, som på lørdag utfordra meg til å ta turen. OK, tenkte jeg, vi får se åssen det går. Treningsgrunnlaget er ikke akkurat supert (mange våkenetter og lite trening siden Einar meldte sin ankomst for tre uker siden), men jeg kan da alltids prøve. Tenkte jeg. Når Trine i tilleg har vært sjuk og jeg har vært hjemmeværende far noen dager var idéen egentlig lagt død, fram til Fattern meldte seg som barnevakt hvis jeg allikevel ville løpe. Da var det bare å gripe sjansen, og se åssen det ville gå.

Vel framme på Sognsvann var det etterhvert mye kjentfolk – skravla litt med Espen og Johan før jeg møtte Eirik med en svæææær gjeng o-løpere. Lars, Torben, Bjørn og Erik, kanskje glømmer jeg noen? I alle fall, i dag var det klart at det var et bra felt. Bjørn var sugen på sub-10:00, Eirik ville perse, Torben var litt defensiv og håpa på sub-11:00, og jeg, ja, jeg ville bare løpe. 

Framme på start dukka det opp enda flere kjentfolk og gode løpere – fikk veksla et par ord med Robert før start, som hadde kommi seg siden VM Ultra i Wales.

Ofte tar det litt tid før første startpulje fylles på Sognsvann. Jeg trur jeg har stått der som en av fem-seks som tør å gå innafor sperrebånda og si «jeg skal løpe fort i dag».

Sånn var det ikke i dag. Fem sekunder etter at Heming hadde bedt folk om å ta plass, var det fullt i startfeltet. Og så gikk starten.

150m: Nå er jeg nummer 6-7-8-9-10? Jøss, det var mange. Men så er dem jo raske alle sammen også.
300m: Komme opp i ryggen til Lars og Eirik nå
1km: 3:08? Ok start, men det er nå det begynner. Er jeg litt stiv allerede? Eirik er nok for langt, men ta igjen Lars da!
1.5km: Jøss, Lars løper fort i nedoverbakken!
1.8km: Nordenden og over halvveis! Oi, der kom Robert. Fort, si noe oppmuntrende!
1.9km: Stiv, ja, men jeg kan jo prøve å henge på Robert, da.
2.3km: Har jeg passert 2km nå? Ja, og 3:09 i snitt hittill? Pleier jeg ikke å ha 3:13 eller noe?
2.8km: Ikke slipp Robert mer, ikke slipp Robert mer
3.0km: 3:10 på den kilometeren? Bra, men spurte nå
3.2km: Spurte spurte spurte. Oi, Fattern og Einar heier på meg!
Mål: 10:21 på klokka? Yes! Ny pers med masse!

Offisiell tid endte på 10:19, så 12 sekunder forbedring av persen. Det trudde jeg virkelig ikke jeg hadde inne. Viser vel bare at det er å ikke trene og sove lite som skal til for å løpe fort. Eller noe sånt noe.

Topper i Romeriksåsen Nordvest

Trine og Einar slapp meg av ved bommen på Bjørgeseter mot Solobsen, og jeg jogga fin blåsti og vei østover mot Skotjernfjellet. Der blåstien tar av igjen fra veien (ved ei hytte) blei det klart mere myrete og vått, og dårligere sti, så gikk heller sakte. Stikrysset til stien opp på Skotjernfjellet var ganske utydelig, så jeg løp først forbi det. Herfra var stien mye bedre opp til toppen, med fin utsikt vestover. Fant også en gammel Kjentmannspost her – de har en tendens til å dukke opp på disse turene.

Fra toppen prøvde jeg å finne stien mot snuplassen i nord-øst. Jeg trur jeg hadde den i kanskje hundre meter før den forsvant for meg, men så var det villskogen nedover. Gikk greit å finne fram, og kom ned på veien. Fulgte den nordover til jeg var på høyde med Snellingen, og så vest mellom Korsvasshøgdene. Når veien vendte sydover igjen begynte regnet å komme ned, og med bare bilde av kartet på mobilen ble det mye karthusk herfra.

Rognbråtefjellet var greit å ta fra veien. Ganske bratt og tett skog, men fant en ok trasé opp, og en enda bedre en ned.

Nordre Korsvatnhaugen Øst var bedre – det går en gammel driftsvei (anslår 15-20 år siden den ble brukt, men den er fortsatt fin å ta seg fram) oppover som jeg fulgte til platået sør-øst for toppen. Herfra var det greit opp.

Nå kutta jeg mest mulig rett vest til Rinilhaugen. Noe knoting, men er ganske sikker på at jeg fant den rette toppen.

Her var planen å runde nord for Måratjernet og finne stien mot Flåtaseter der det ligger en Kjentmannspost. Stien har jeg kryssa (hvis den i det hele tatt var det), og jeg kom ned på stien midt mellom Flåtåtjernet og Langvatnet. Fulgte den ned til vannet og posten.

Opprinnelig var planen å dra vestover og plukke med meg Dalasjøhøgda før jeg snudde mot bygda igjen, men etter en time i regn med lett bekledning (og etter å ha brukt litt lengre tid enn planlagt) bestemte jeg meg for å dra hjemover. Jeg endte opp på stien nordvestover mot Sæterberget, men mista også denne ganske fort, og surra litt på veien til veienden. (Blandt annet ved å følge stien sydover ryggen 500m vekk fra veien, siden jeg var sikker på jeg var på nordsiden.) Herfra løp jeg ned i Søndre Oppdalen, og om Kapellet til Nordre og Casa Ellingsen.

Klar for VUC

Da er sekken pakka, matpakkene smurt, og alt klart for Vestfold Ultra Challenge i morra. Starten går 07:30, og sånn cirka 82km seinere er det målgang. Åssen går det? Får se. Formen er i hvertfall på plass, jeg har egentlig dårlig med unnskyldninger, så nå gjenstår bare å gjøre sjølve jobben.

Det er faktisk nesten så jeg gleder meg!

Holmestrand Halvmaraton

I fjor skulle jeg egentlig ha løpt Vestfold Ultra Challenge, men satt værfast i Boston og måtte se det toget gå. Allikevel fikk jeg i hvertfall en startplass i Holmestrand maraton ut av det, så når det arrangementet sto for døren i går, måtte jeg jo komme meg til startstreken.

Jeg kjørte ned fra Oslo på morra’n (deilig å kjøre på så bra vei), og parkerte når jeg så «P Maraton»-skiltet. Det viste seg å være en tabbe – jeg var fortsatt ca. 1.5km fra arena, men det fant jeg ut etter hvert. Uansett ikke noe stort problem. Tusla bort for å hente startnummer, og prata litt med Heming og fikk hilst på Tomas Pinås som er primus motor for arrangementet. Så gikk/jogga jeg tilbake til bilen for å lene meg litt tilbake før start. Det var også godt å få litt varme i kroppen igjen – trur ikke temperaturen var stort høyere enn 3-4 grader på morran.

Etter litt lett oppvarming sto jeg på startstreken. Ikke altfor mye trengsel i første rekke, og de jeg snakka med der hadde som mål å løpe på sub-1:25, så jeg håpa i hvertfall å komme før dem rundt.

Når starten først gikk var feltet ganske disiplinert – trur jeg lå som nummer to over startsletta og rundt de første svingene. En kar dro i gang litt hardere enn jeg hadde tenkt (trur han løp 3:20-tempo minst, mens jeg hadde planer om 3:30-3:35 så lenge jeg kunne det), så han fikk dra.

Nå burde jeg jo kanskje ha sagt noe om målet mitt. På forhånd var håpet å få satt en ordentelig pers – helst ned mot eller under 1:15, det vil si sånn ca. 3:33/km. Nå hadde Tomas og Heming advart mot tøff løype før løpet, og jeg hadde hørt rykter om en glatt og snødekt bakke etter ca. 10km, men jeg tenkte nå å prøve å løpe ordentelig, i hvertfall.

Hvor var jeg? Jo, en snau kilometer ut i løpet og 20-30 meter bak tet, i egentlig ganske bra driv. Slakt utfor de første kilometrene, så farte holdt oppe uten å pushe altfor mye. Etter to kilometer begynte jeg å knappe innpå karen i front, og passerte ganske greit etter kanskje to og en halv. Jeg fikk spurt han om målet for løpet «sub 1:25», og meldt tilbake at han lå veldig bra an til det – hvis vi holdt tempoet inn ville vi ende på nærmere 1:15. Jeg trur ikke han prøvde å henge på, så jeg fikk egentlig ei grei luke herfra, og tenkte ikke så mye på det. Målet var jo å løpe et bra løp, og om jeg ikke fikk hjelp måtte jeg prøve å gjøre det aleine.

Etter 7km når vi snudde sydover igjen (og fikk merke litt av utforbakkene vi hadde løpt hittil) begynte kilometertidene å tikke oppover. Ikke så mye først, men når man går vekk fra lange rette sletter og over til mer rullende terreng, så går det fort litt saktere. Og så var det en bakken etter 10km da. Føltes litt som det syklistene holder på med nede i Nederland om dagen: ta 90 grader høyre, og begynn på 2-300m med gjørme og snø. Det gjemte seg sikkert en gangsti under der, men den var ikke lett å se. Jeg prøvde å fokusere på å ikke bli stiv, og var veldig veldig glad for at jeg ikke skulle løpe den to ganger til (det skulle helmaraton).

Så kom vi inn på løypa til 7km-løpet, og jeg fikk litt sikksakkløping de sist 3.5km inn til runding. Så var det 4km ut igjen aleine, før jeg igjen kom inn i folkestimen som nå besto både av gående på 7km og bakre halvdel av halvmaratonfeltet. Det gikk egentlig mye bedre enn det høres ut som – jeg fikk stort sett løpt der jeg ville. Ingen kollisjoner eller brå retningsforandringer nødvendig. Bortsett fra når jeg skulle passere en arrangørbil som prøvde å få folk til å holde til høyre for å slippe forbi løpere. Da kom jeg i mellom en løper og bilen, og måtte skyve på løperen for å få plass. Unnskyld! Jeg håper det ikke ødela for deg, men jeg var redd for å komme enda mer innpå bilen. Sjøl mener jeg jo egentlig at om man kommer løpende bakfra så bør man ha krefter til å passere gående, om det så blir litt lenger. Det er uansett likt for alle.

Men nok om det – jeg kom meg da i mål, uten noen sluttspurt, og uten videre styr (resultatsystemet hadde litt problemer akkurat da, så når de sa over høyttaleren at de vente på vinneren av halvmaraton gikk jeg en liten tur bort for å si at de trengte ikke vente så veldig lenge… og det var ikke lenge før det kom en jevn strøm av folk i mål heller).

Skal jeg prøve å oppsummere for egen del, så ble det en bra terskeløkt. Jeg hadde kanskje (og i hvertfall på forhånd) håpa på litt mer pes underveis, men sånn går det. Løypa var fin, og jeg synes egentlig ikke kuperinga gjør noe – det er morsommere enn å løpe flatt, selv om det går litt treigere. Det å komme inni 7km og halvmaratonløpet gjør heller ikke så mye – nei vel, så får jeg ikke kutta alle svinger sånn jeg vil, men det går vel greit og er likt for alle?

Så hva blir det neste? Vestfold Ultra Challenge starter i Holmestrand i slutten av mai. Hvis det ikke skjer noe spesielt før den tid, så er jeg på startstreken. Og jeg gleder meg allerede!

Reportasje på kondis.no

Siste vinterkarusell for i år

Sjøl om det ser ut som jeg må spise i meg gårsdagens tanker om at vintern er over (kom ganske mange snøfjon i formiddag) er den i hvertfall ferdig på en måte. Siste løp i Vinterkarusellen på Romerike gikk av stabelen på Lørenskog i dag, med 5km på glatt føre.

Det vil si, føret var vel egentlig ikke så glatt (i hvertfall ikke de første fire kilometrene), men det lille snølaget gjorde det litt verre å se hvor det var best å løpe.

Men samme det. Knut Eraker Hole dro i gang fra start, og fikk omtrent to sekunder til meg og Ole Gorm Berg. Jeg trur jeg fikk ei luke til Ole i en litt glatt sving etter en drøy kilometer, men avstanden fram til Knut holdt seg ganske jevn hele veien. Sånn en halv kilometer før mål innså jeg at det ikke var noe særlig å løpe for hverken forover eller bakover, og tok ingen sjanser på glatta. Endte inn på 37 sekunder mer enn det broder’n gjorde på barmark i fjor, så det må vel være godkjent.

Etterpå var det å løpe Trine i møte. Det ble en betydelig kortere tur enn jeg hadde trudd, for Trine hadde trått til, og gått skikkelig i kjellern. Jeg blei i hvertfall imponert!

Også imponert over dagens lakseburgere til middag!