Klar for VUC

Da er sekken pakka, matpakkene smurt, og alt klart for Vestfold Ultra Challenge i morra. Starten går 07:30, og sånn cirka 82km seinere er det målgang. Åssen går det? Får se. Formen er i hvertfall på plass, jeg har egentlig dårlig med unnskyldninger, så nå gjenstår bare å gjøre sjølve jobben.

Det er faktisk nesten så jeg gleder meg!

Reklamer

Holmestrand Halvmaraton

I fjor skulle jeg egentlig ha løpt Vestfold Ultra Challenge, men satt værfast i Boston og måtte se det toget gå. Allikevel fikk jeg i hvertfall en startplass i Holmestrand maraton ut av det, så når det arrangementet sto for døren i går, måtte jeg jo komme meg til startstreken.

Jeg kjørte ned fra Oslo på morra’n (deilig å kjøre på så bra vei), og parkerte når jeg så «P Maraton»-skiltet. Det viste seg å være en tabbe – jeg var fortsatt ca. 1.5km fra arena, men det fant jeg ut etter hvert. Uansett ikke noe stort problem. Tusla bort for å hente startnummer, og prata litt med Heming og fikk hilst på Tomas Pinås som er primus motor for arrangementet. Så gikk/jogga jeg tilbake til bilen for å lene meg litt tilbake før start. Det var også godt å få litt varme i kroppen igjen – trur ikke temperaturen var stort høyere enn 3-4 grader på morran.

Etter litt lett oppvarming sto jeg på startstreken. Ikke altfor mye trengsel i første rekke, og de jeg snakka med der hadde som mål å løpe på sub-1:25, så jeg håpa i hvertfall å komme før dem rundt.

Når starten først gikk var feltet ganske disiplinert – trur jeg lå som nummer to over startsletta og rundt de første svingene. En kar dro i gang litt hardere enn jeg hadde tenkt (trur han løp 3:20-tempo minst, mens jeg hadde planer om 3:30-3:35 så lenge jeg kunne det), så han fikk dra.

Nå burde jeg jo kanskje ha sagt noe om målet mitt. På forhånd var håpet å få satt en ordentelig pers – helst ned mot eller under 1:15, det vil si sånn ca. 3:33/km. Nå hadde Tomas og Heming advart mot tøff løype før løpet, og jeg hadde hørt rykter om en glatt og snødekt bakke etter ca. 10km, men jeg tenkte nå å prøve å løpe ordentelig, i hvertfall.

Hvor var jeg? Jo, en snau kilometer ut i løpet og 20-30 meter bak tet, i egentlig ganske bra driv. Slakt utfor de første kilometrene, så farte holdt oppe uten å pushe altfor mye. Etter to kilometer begynte jeg å knappe innpå karen i front, og passerte ganske greit etter kanskje to og en halv. Jeg fikk spurt han om målet for løpet «sub 1:25», og meldt tilbake at han lå veldig bra an til det – hvis vi holdt tempoet inn ville vi ende på nærmere 1:15. Jeg trur ikke han prøvde å henge på, så jeg fikk egentlig ei grei luke herfra, og tenkte ikke så mye på det. Målet var jo å løpe et bra løp, og om jeg ikke fikk hjelp måtte jeg prøve å gjøre det aleine.

Etter 7km når vi snudde sydover igjen (og fikk merke litt av utforbakkene vi hadde løpt hittil) begynte kilometertidene å tikke oppover. Ikke så mye først, men når man går vekk fra lange rette sletter og over til mer rullende terreng, så går det fort litt saktere. Og så var det en bakken etter 10km da. Føltes litt som det syklistene holder på med nede i Nederland om dagen: ta 90 grader høyre, og begynn på 2-300m med gjørme og snø. Det gjemte seg sikkert en gangsti under der, men den var ikke lett å se. Jeg prøvde å fokusere på å ikke bli stiv, og var veldig veldig glad for at jeg ikke skulle løpe den to ganger til (det skulle helmaraton).

Så kom vi inn på løypa til 7km-løpet, og jeg fikk litt sikksakkløping de sist 3.5km inn til runding. Så var det 4km ut igjen aleine, før jeg igjen kom inn i folkestimen som nå besto både av gående på 7km og bakre halvdel av halvmaratonfeltet. Det gikk egentlig mye bedre enn det høres ut som – jeg fikk stort sett løpt der jeg ville. Ingen kollisjoner eller brå retningsforandringer nødvendig. Bortsett fra når jeg skulle passere en arrangørbil som prøvde å få folk til å holde til høyre for å slippe forbi løpere. Da kom jeg i mellom en løper og bilen, og måtte skyve på løperen for å få plass. Unnskyld! Jeg håper det ikke ødela for deg, men jeg var redd for å komme enda mer innpå bilen. Sjøl mener jeg jo egentlig at om man kommer løpende bakfra så bør man ha krefter til å passere gående, om det så blir litt lenger. Det er uansett likt for alle.

Men nok om det – jeg kom meg da i mål, uten noen sluttspurt, og uten videre styr (resultatsystemet hadde litt problemer akkurat da, så når de sa over høyttaleren at de vente på vinneren av halvmaraton gikk jeg en liten tur bort for å si at de trengte ikke vente så veldig lenge… og det var ikke lenge før det kom en jevn strøm av folk i mål heller).

Skal jeg prøve å oppsummere for egen del, så ble det en bra terskeløkt. Jeg hadde kanskje (og i hvertfall på forhånd) håpa på litt mer pes underveis, men sånn går det. Løypa var fin, og jeg synes egentlig ikke kuperinga gjør noe – det er morsommere enn å løpe flatt, selv om det går litt treigere. Det å komme inni 7km og halvmaratonløpet gjør heller ikke så mye – nei vel, så får jeg ikke kutta alle svinger sånn jeg vil, men det går vel greit og er likt for alle?

Så hva blir det neste? Vestfold Ultra Challenge starter i Holmestrand i slutten av mai. Hvis det ikke skjer noe spesielt før den tid, så er jeg på startstreken. Og jeg gleder meg allerede!

Reportasje på kondis.no

Siste vinterkarusell for i år

Sjøl om det ser ut som jeg må spise i meg gårsdagens tanker om at vintern er over (kom ganske mange snøfjon i formiddag) er den i hvertfall ferdig på en måte. Siste løp i Vinterkarusellen på Romerike gikk av stabelen på Lørenskog i dag, med 5km på glatt føre.

Det vil si, føret var vel egentlig ikke så glatt (i hvertfall ikke de første fire kilometrene), men det lille snølaget gjorde det litt verre å se hvor det var best å løpe.

Men samme det. Knut Eraker Hole dro i gang fra start, og fikk omtrent to sekunder til meg og Ole Gorm Berg. Jeg trur jeg fikk ei luke til Ole i en litt glatt sving etter en drøy kilometer, men avstanden fram til Knut holdt seg ganske jevn hele veien. Sånn en halv kilometer før mål innså jeg at det ikke var noe særlig å løpe for hverken forover eller bakover, og tok ingen sjanser på glatta. Endte inn på 37 sekunder mer enn det broder’n gjorde på barmark i fjor, så det må vel være godkjent.

Etterpå var det å løpe Trine i møte. Det ble en betydelig kortere tur enn jeg hadde trudd, for Trine hadde trått til, og gått skikkelig i kjellern. Jeg blei i hvertfall imponert!

IMAG0543Også imponert over dagens lakseburgere til middag!

Vårtur i marka

Er våren på vei? Jeg klarer ikke helt å bli overbevist enda. Sjøl om det begynner å bli lyst utover kvelden, og temperaturen ikke er helt ille lenger, så har jeg liksom ikke helt trua på at det går mot ordentelig vår enda. Kanskje jeg bare er redd for å få en ny kuldeperiode i fleisen?

I alle fall er det ingen grunn til å ikke utnytte været når man kan, så i går dro jeg hjem litt tidlig fra jobb, og kom meg ut døra rett før fire. Kursen gikk mot Hammeren, opp langs Skjærsjøen og mot Liggeren. Jeg håpa det skulle være tråkka ned til Øyungsdammen derfra – det var det forsåvidt, men bare av en person, så her gikk det smått i skaran, og anklene blei litt såre etter å ha mått slåss med frossen snø. Til tross for kilometertider på 15-tallet gikk det da allikevel, og jeg fikk sett solnedgangen ved Øyungsdammen.

Så var det bare å sette kursen hjemover igjen. Refleksvesten kom på nede i Maridalen igjen for de siste 6-7 kilometrene, og jeg trur jeg hadde et ganske bredt smil om munnen når jeg tro over dørstokken vel hjemme igjen.

IMAG0539Veiene er i hverfall løpbare nå!

 

IMAG0540Mellomkollen i det fjerne. Trur ikke jeg klarte å fange skiløperen nede på vannet, men han er der!

IMAG0541Alltid fint med solnedgang ved Øyungsdammen. Jeg kunne nok ha fått en litt bedre tur hvis jeg hadde løpt i skiløypene over vannet, men liker meg ikke så godt utpå vann, og visste jeg ville fått klager når jeg kom hjem hvis jeg hadde gjort det.

Juletrening

Fredag: til Vettakollen med Trine. Oslos beste utsikt?

image

Lørdag: Tok toget til Movann, og løp innover marka i snøvær. Til Stryken, og opp til Grua der Trine plukka meg opp der gamleveien krysser Rv4

image

image

Søndag: Joggetur med Eirik i Nannestadallmenninga.

Mandag: Julaften. Som vanlig løpetur med o-gutta. Denne gangen Øyvind, Eirik og Ola. Et par runder om Rudsdaln og litt på Kulsrudfeltet.

image

Tirsdag: På egen hånd i Nannestadallmenninga. Løp opp mot tårnet, men gå meg når det ikke var brøyta lengre. Litt for mye ribbe gjør kroppen dvask.
image

Intervallhat

Noen dager er det mest hat å trene.

Sånn som i dag. Etter halvannen uke med mer frityr enn friluft på Amerikas østkyst er det på tide å komme i gang igjen, og når jeg fikk tips om intervalltrening på Bislett sa jeg «Klart! Jeg kommer!»

Etter gårsdagens løpetur angra jeg litt. Det vil si, jeg angra ganske mye, og hadde klart mest lyst til å kaste inn håndkledet, jogge meg en rolig halvtimes tid, og si «Kommer neste uke!»

Men så veit jeg jo at det ikke blir noe bedre av det.

Så, skoa kommer på, sekken på ryggen og beina setter kursen nedover mot Bislett. Av med overtrekkstøy, på med Adios-skoa, og jeg er klar. Eller i hvertfall så klar som jeg kommer til å bli i dag. Skal prøve å henge på ei stønn i hvertfall. Planen er annenhver runde fort, annenhver saktere, i … en del runder? Jeg får ikke helt med meg hvor lenge de andre har tenkt å holde på. 40 minutter kanskje? Veit med meg sjøl at det er urealistisk, men gir meg sjøl beskjeden: «Prøv å henge på så lenge du kan. 20 minutter minimum!»

Første runde går greit. Ligger litt bak, men subber inn et sted litt under to minutter. «Pausen» er ikke så ille den heller. Ser vi klokker inn på 2:07 på runden, og blir litt skeptisk, men tenker «Jaja, skal du være med så heng på!» Gir litt luke på andre draget, og bruker andre pause og starten på tredje draget til å komme meg inn i klynga igjen. Begynner å grue meg til hvert temposkifte, men det går greit enda.

Når vi passerer femte draget innser jeg at alt herfra er bonus. Stå på litt til, nå! Drag seks går greit, men på det sjuende innser jeg at nok er nok, og trekker inn til sida når resten av gjengen gir ut på den «rolige» runden. Trur Eirik kjørte 12 drag? Respekt!

Så er det på igjen med overtrekk og sekk, og å prøve å sjangle seg opp igjen mot markagrensa. Om det er en ting jeg hater med disse øktene så er det å skulle karre seg opp bakkene fra Tåsen mot Carl Kjelsens vei med ei hardøkt i beina. Men det går, og jeg blir mye mer fornøyd etterpå.

Faktisk så fornøyd at jeg nå endelig har parra Garmin-klokka med Mac´en, og laster opp til Garmin Connect for første gang på altfor lenge. Kanskje jeg orker å skrive litt treningsdagbok også? Uansett, godt å komme i gang igjen. Neste sesong starter nå!

Sommermimring

Dagene begynner å bli kortere, t-skjorta er byttet ut med supertøy og det er fristende å sitte på rumpa i en varm leilighet og drømme seg tilbake til sommer og ferietid. I sommer hadde vi kombinert ferietur og bryllupsreise. Til Italia. Dolomittene. Gardasjøen. Venezia. God kombinasjon av tur, trening og sløving. Og gode muligheter for å tilfredsstille ganen.

Vi fløy til Venezia og kjørte nordover forbi Cortina og videre vestover til Alta Badia. Det var nesten merkelig å se fjellene reise seg opp fra slettene nordover og symaskinmotoren på leiebilen måtte virkelig jobbe hardt for å frakte oss rundt.

Etter anbefaling fra en kollega hadde vi leid en leilighet hos Tony’s i La Villa. Sentralt, hjemkoselig og med den beste Apfelstrudelen noensinne i velkomstgave.

20121011-201852.jpg

Turmulighene var mange. Vi kjøpte kart og holdt oss stort sett på de største stiene. Via Ferrata for de modigste, altså ikke oss. Stolheisene ble også flittig benyttet til å kapre kjappe høydemetere. Vi vandret i grønne enger og i månelandskap når vi kom høyt nok. Innimellom litt for luftig etter min smak, men jeg har heldigvis giftet meg med en rolig og betryggende mann som kunne holde meg i hånda over de verste stedene.
Skeptisk i starten, men nå overbevist. Staver er genialt på langtur!

20121011-194039.jpg
Går det sti ned fjellet til venstre? Ja, det gjør det!

20121011-202037.jpg
Er himmelen blåere enn gresset er grønt?

20121011-202441.jpg
Piz Boe i det fjerne.

20121011-202504.jpg
Vi skal tilbake til Dolomittene en gang altså, det har jeg bestemt!

20121011-202939.jpg